Pigghå-angrep ved
havbrukslokaliteter

I en oppdrettsmerd svømmer det opp til
200.000 laks eller ørret.

Det er naturlig at noen prosenter av denne biomassen dør,
og avfallsfisken tiltrekker seg så stimer av pigghå.


Pigghå er Norges vanligste haiart,
og bestanden er nå i stadig vekst.


Som annen hai har arten sylskarpe tannrekker,
som den bruker til å gnage hull på noten.

Angrepene fører til rømt oppdrettsfisk og økonomiske tap
for selskapene i form av
dykkertjenester, reparasjoner og tapt fremdrift.

Dette har lenge vært et underkommunisert problem.


Fiskeridirektoratet har pigghå-angrep på sin hovedagenda,
og legger et økende press på næringen for å
finne enløsning som kan redusere problemet.


Samtidig klassifiserer Miljødirektoratet arten som sterkt truet:
                                                                                         

Pigghåen har vært rødlistet siden 2005,
grunnet at den vokser sakte og blir sent kjønnsmoden.

Den er derfor spesielt sensitiv for beskatning/overfiske.

Trussel for villaksen



"En annen viktig miljøutfordring er at rømt oppdrettsfisk
formerer seg med lokale villfisk populasjoner.

Oppdrettslaks er blitt et husdyr, som gjennom generasjoner er
kunstig selektert til å prestere optimalt i oppdrettsmiljøet,
og vil derfor ha et
dårligere genetisk utgangspunkt
til å klare seg i naturen.


Det betyr, at når genpoolen mellom
vill- og oppdrettsfisk blandes,

risikerer vi å få en laks som er dårligere
tilpasset til de mangeutfordringer i dens naturlige miljø".

- Glover et al., (2017)


Mai 2021:

FHF utlyser midler for å fremskaffe kunnskap om den økende utfordringen, med mål om å utvikle og dokumentere tiltak for å unngå problem med pigghå ved oppdrettsanlegg.

Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering


"Oppdretterne melder om at det ved oppdrettsanlegg på Vestlandet

er store mengder pigghå som biter hull i nøtene og kommer seg inn i merdene.
Det oppstår på den måten mulige rømmingshull for laks og ørret.
En del år tilbake var dette også et stort problem i Midt-Norge.


I utgangspunktet er det død fisk i bunnen av merden håen er interessert i,
men i tillegg spiser og skader den levende laks.
Det kan derfor bli en fiskevelferdsutfordring i tillegg.


Oppdretterne har satt i gang tiltak for å hindre håen i å komme inn til nota.

De tar opp død fisk nærmest kontinuerlig og må stadig inspisere nota etter hull ved hjelp av dykker.


Hittil har det ikke lykkes å finne metoder,
teknikker eller innretninger som holder håen vekke."